Her overrekker Runar Rugtvedt (i midten til høyre) de fem organisasjonenes felles opprop til statssekretær Lars Andreas Lunde (i midten til v.). Fra venstre mot høyre er: Nils Solberg i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk; Anne G. Delphin i NORSKOG, Olav Veum i Norges Skogeierforbund og John Deighan Hanssen fra Utmarkskommunenes Sammenslutning.

Vil ha færre ulv i Norge

Samme dagen som høstens jaktsesong innledes for mange jegere i Norge, møtte en sammenslutning av norske skogeiere, jegere, utmarkskommuner og Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk opp i Klima- og miljøverndepartementet for å be regjeringen om en ny og bedre ulveforvaltning. De fem organisasjonene ønsker bl.a. færre ulv, økt lisensfelling og sterkere lokal forvaltning av ulv her til lands.

Her kan du lese oppropet fra de fem organisasjonene (PDF): 

 

Representanter for Norges Jeger- og fiskerforbund (NJFF), Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Utmarkskommunenes sammenslutning og Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk hadde gjort felles sak i et opprop som i de i dag overrakte til Klima- og miljøverndepartementet, der statssekretær Lars Andreas Lunde (H) tok i mot dem. I oppropet tar de fem organisasjonene unisont til orde for en kraftig endring av ulveforvaltningen i Norge.

 

– Vi som sitter her i dag representerer et bredt spekter av interesser knyttet jakt, friluftsliv og forvaltning av skogen som en ressurs og næringsvei. Gjennom dette felles oppropet har vi lagt vekt på de erfaringer våre medlemmer har høstet rundt det å leve med ulv, innledet NJFFs styreleder Runar Rugtvedt.

 

– Våre medlemmer opplever at det er et høyt konfliktnivå, særlig innenfor dagens ulvesone, og at ulven reduserer livskvaliteten for mange. Blant de interesser som påvirkes negativt kan vi kort nevne en redusert elgbestand - noe som igjen påvirker jaktkvaliteten og jakt med løshund - som nærmest er helt borte som jaktform. I tillegg får vi i NJFF tilbakemeldinger om at mange kvier seg for å ferdes i skog og mark av fare for å møte på ulv. Dette påvirker friluftsinteresser som plukking av bær og sopp, samt det å ta med barn på opplevelsestur i skogen, fortalte han.

 

– For de som bor og lever innenfor ulvesonen oppleves dagens ulveforvaltning som å leve i et reservat, uten å ta del i en aktiv forvaltning av ulven. Når det ikke åpnes for lisensfelling av ulv innenfor sonen, på tross av at bestandsmålet for ulv har vært nådd gjennom flere påfølgende år, forsterker dette reservatfølelsen. Det er ikke holdbart at noen skal måtte bære store deler av belastningen for vår nasjonale ulvepolitikk alene, samtidig som man ikke får ta del i bestandsreguleringen av ulvebestanden. Derfor er det behov for store endringer i ulveforvaltningen, understreket Rugtvedt.

 

Olav Veum, som er styreleder i Norges Skogeierforbund, fulgte opp Rugtvedt og forklarte at fra et grunneierperspektiv representerer dagens ulveforvaltning store utfordringer i forhold til det å drive en aktiv næringsutvikling og utvikling av lokalsamfunn i områder med ulv.

 

– Jeg opplever at mye av debatten rundt ulven har dreid seg om forholdet til sau og beitedyr, men for oss som grunneiere, som gjerne skal skape et næringsgrunnlag av skog- og utmarksressursene våre, representerer også ulven et betydelig problem, innledet han.

 

– Satt på spissen handler dette nå om at det er ulven og ikke mennesket som spiser mye av elgen i skogene våre. Vi får altså færre dyr å jakte på i de områdene der ulvebestanden er stor. For det andre er det ingen jegere som tør drive med løshundjakt av frykt for at hunden kan bli tatt av ulv. Dette påvirker ikke bare jakta på elg, men også andre jaktformer som rådyrjakt, fuglejakt og annen småviltjakt.  Begge disse effektene svekker våre muligheter til å drive utmarksbasert reiseliv og verdien av å leie ut jaktrettigheter betydelig svekket. Jakt som reiselivsnæring blir rett og slett mindre verdt som følge av dagens ulveforvaltning, slo Veum fast.

 

– I tillegg til effektene ulven har på verdien av utmark og jaktrettigheter, påvirker ulven også bo- og levekårene negativt i mange bygder. Folk opplever det som en belastning å ha ulvestammer tett innpå seg, blant annet av frykt for at barna skal møte ulv på skoleveien og ved at muligheter for friluftsliv og normale utendørsaktiviteter blir påvirket. Et tilleggs oeng her er at både utmarksbasert reiseliv, jakt og andre friluftsaktiviteter ofte er et viktig næringsgrunnlag i områder der både bosettingen og næringsutviklingen er under press i et stadig mer urbanisert Norge. Uten å bli for dramatisk, vil jeg hevde at dagens ulveforvaltning representerer et generelt problem i forhold til mange bygder og lokalsamfunns mål om å styrke boligutviklingen, næringsutviklingen og dermed også kompetanseutviklingen lokalt. Når folk ikke får utnyttet grunneierressursene og ikke ønsker å bo i et område, forsvinner både kapitalen, engasjementet og kompetansen på sikt, understreket Veum.

 

John Deighan Hanssen fra sekretariatet i Utmarkskommunenes Sammenslutning, en interesseorganisasjon som omfatter 96 utmarkskommuner, støttet også Veums bekymring for at kommuner særlig innenfor dagens ulvesone vil oppleve et svekket næringsgrunnlag og i verste fall fraflytting uten en endret ulveforvaltning. Han tok blant annet til orde for en styrket lokal rovdyrforvaltning.

 

Fra NORSKOG, poengterte styreleder Anne G. Delphin også de næringsinteressene grunneierne har gjennom jakt og utmarksbasert reiseliv, og at disse blir redusert som følge av for mye ulv. Hun etterlyste derfor både en ny ulveforvaltning og en kompensasjonsordning for tap av inntekter som grunneierne påføres når verdien av jakt og friluftsliv forringes som følge av ulven.

 

Lederen for Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, Nils Solberg, poengterte at dagens gjeldende politiske rovdyrforlik på Stortinget ikke fungerer etter hensikten, og at det er på høy tid at særlig Høyre nå tar politiske ansvar, lytter til de fem organisasjonenes opprop, og utformer en ny og bedre ulveforvaltning.

 

Statssekretær Lars Andreas Lunde lyttet interessert til alle de fem organisasjonene, roste dem for oppropet. Dere representerer brede interesser og har tidligere vist at dere er seriøse og troverdige organisasjoner. Vi tar derfor både de faktaopplysninger dere har lagt til grunn og de politiske synspunktene i oppropet med oss i det videre arbeidet rundt rovdyrpolitikken og særlig ulveforvaltningen, innledet han. Han fortalte samtidig at regjeringen nå jobber med å fremme en melding om en fornyet rovdyr- og ulveforvaltning til Stortinget før nyttår.

 

– Det er ikke vanskelig å innrømme at ulv er et av de mest betente politiske spørsmålene vi jobber med, og at det er vanskelig å forene alle de ulike interessene og alle de føringer som Stortinget har gitt, for eksempel ved at vi skal opprettholde en levende rovdyrbestand og samtidig ha et aktivt og levende utmarksnæring. Ett av svarene på disse utfordringene har vært å forsøke å prioritere ulike hensyn innenfor ulike geografiske områder, uten at jeg skal hevde at dagens ulvesonen har løst alle utfordringer, sa han. 

 

Her kan du lese oppropet fra de fem organisasjonene (PDF): 



Krever at Stortingets ulvevedtak følges opp

Mellom to og tre tusen hadde i går møtt opp utenfor Stortinget for å demonstrere mot regjeringens håndtering av Stortingets ulvevedtak. Kravet fra skogeiere, bønder, jegere og bygdefolk fra hele landet, er at ulveforliket blir respektert og iverksatt snarest.

Les mer »

Moelvens beste år siden 2007

Moelven tjente NOK 335 millioner på driften i 2016. Det er en forbedring av driftsresultatet på NOK 120 millioner sammenliknet med året før.

Les mer »

Planterekord i skogen

Det plantes stadig mer skog i Norge. I 2016 ble det levert drøyt 35,4 mill. planter fra norske skogplanteskoler. Dette er en økning på 11 % i forhold til 2015, og en økning på over 50 % i forhold til nivået for 10 år siden.

Les mer »

Ny norsk satsing på massivtre

Nordisk Massivtre AS skal benytte kortreist skog i produksjon av byggeelementer i en ny fabrikk for massivtre på Kongsvinger. Hunton Fiber AS og Stangeskovene står bak selskapet i samarbeid med Massiv Holding.

Les mer »

Trefokus trekkes fram av Nordisk Ministerråd

Nordisk Ministerråd mener Trefokus er en viktig endringsaktør i utviklingen av den nordiske bioøkonomien.

Les mer »

– Har juridisk åpning for å felle ulv

– Det er juridisk åpning for å gjennomføre Stortingets rovviltpolitikk, sa advokat Stein Erik Stinessen under et miniseminar om ulv i dag. Han slår fast at det er juridisk belegg for å felle ulvene som rovviltnemndene først åpnet for.

Les mer »