Adam Tessmann og Rune Sjørestad håper å kunne løfte Riska sagbruk til nye høyder med det nye konseptet de har utviklet for å bygge for eksempel sauefjøs i slepplaft av malmfuru.

Har utviklet massivtre av malmfuru til slepplaft i fjøs

Riska sagbruk i Rogaland har utviklet et eget patentert massivtreelement av malmfuru. Nå håper de kreative gründerne at elementene skal bli attraktive i bygging av sauefjøs og andre driftsbygninger på gårder over hele Sør-Vestlandet.

Magasinet Skog treffer daglig leder Rune Sjørestad og Adam Tessmann på Riska sagbruk, der vi blir invitert inn i et demonstrasjonsbygg de har satt opp utenfor selve sagbruket. De nye elementene er, ifølge dem selv, perfekte til bygging av sauefjøs og andre driftsbygg. Etter rundt tre år med testing og justering av konseptet, mener de nå det er på høy tid å introdusere produktet i markedet. 

 

– Vi har allerede solgt 2-3 fjøs og ryktebørsen går, så vi har flere forespørsler på både saue- og ku-fjøs som vi nå skal gi tilbud på, forteller Sjørestad, fornøyd. Det var en lokal sauebonde som ville ha et laftet fjøs i tre, som først satte karene på ideen. Det startet en prosess oppi her, humrer Rune og peker mot hodet.  

 

Elementene har en hel side med minimum 22 cm kjerneved, som skal legges ut som yttervegg for å beskytte mot regn og fukt.

Elementene de lager er utviklet i en særegen profil som de har fått godkjent patent på. Elementene produseres av hele stokker malmfuru med minimum 22 cm kjerneved, slik at hver stokk kan kløyves i to og gi elementer med en heldekkende side med kjerneved. Elementene monteres som slepplaft og er konstruert slik at den som monterer alltid må legge elementene med kjerneveden ut som yttervegg. Dermed sørger den herdede kjerneveden for at bygget ikke trekker til seg fuktighet, selv om elementene er ubehandlet. 

 

De blir produsert med en 6 mm spiss, som skal ligge ut mot vær og vind. Siden vanndråper aldri blir større enn 5 mm i størrelse, sikrer denne spissen at vannet ikke kan trekkes inn gjennom elementene. Det blir i stedet hengende som dråper til de faller ned eller tørker opp. 

 

– Samtidig har vi laget spissen på motsatt side av elementene 5 mm mindre enn den på ytterveggen, slik at den som bygger aldri skal kunne sette et element feil vei, forklarer de to ildsjelene på Riska sagbruk. Elementene er også freset slik at det alltid blir 1 mm luft mellom lagene, for å unngå fukt og råte. Ferdig skåret og høvlet har elementene en dimensjon på 100x200 mm, og de er tørket ned til 18-20 prosent fuktighet, noe som tilsvarer normale uteforhold. 

 

– Denne konstruksjonen gjør at vi sparer kostnader på isolasjon og behandling av treverket, forteller Sjørestad. Dessuten er elementene veldig raske og enkle å montere på byggeplassen. Vi kan bistå kunden direkte med å sette opp ramme og reisverk, slik at de som ønsker det kan bygge resten av bygget selv. Vi har også avtale med flere lokale byggmestre som både selger og monterer våre elementer og byggverk, om man ønsker å sette bort jobben.  

 

– Dette gjør at produktet bør framstå som svært fleksibelt og konkurransedyktig i markedet mot stål, betong og såkalte «sandwich-løsninger», når det gjelder ulike typer driftsbygg til landbruket, hevder de. 


– Vi mener vi har et attraktivt produkt både til sauefjøs og kufjøs, samt til småbygg som garasjer og boder. Rune er samtidig opptatt av å framheve de fordelene et trebygg har, både ved at det er vedlikeholdsfritt og at det blir lyst og luftig – noe som sikrer et godt inneklima både for mennesker og dyr.  

 

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

 

 

Bildet: Et demonstrasjonsbygg av de patentbeskyttede elementene er satt opp på sagtomta utenfor Hommersåk i Sandnes kommune.

 

 

Å bruke tre i stedet for stål og betong
 bidrar dessuten positivt til karbonbindingen og til å utnytte den lokale skogen, som etter hvert har blitt en stor og viktig ressurs i Rogaland og ellers på Sør-Vestlandet. 

 

– Dessuten vil alle som handler hos oss også være med å bidra til å sikre og utvikle en del av det lokale næringslivet her i Hommersøk i stedet for å kjøpe systemfjøs fra store, kanskje internasjonale aktører, poengterer de to. Totalt sysselsetter Riska sagbruk i dag sju mann. 

 

Foreløpig har Riska sagbruk levert elementer til mellomstore føs på inntil 17 x 45 meter, men det er i prinsippet ikke noen begrensninger på hvor store driftsbygg elementene kan benyttes til. 

 

– Det avgjørende er takstolene og spennet i taket. Vi kan levere inntil 30 meter i bredden, og i lengden kan man bygge så langt man vil. I tillegg til veggelementene av malmfuru, produserer Riska også takelementer, forteller Sjørestad. 

 

– Her bruker vi i hovedsak gran, eller sitkagran. De ulike treslagene har hver sine fordeler som vi forsøker å utnytte best mulig. 

 

Taket på demobygget er bygget med et sutak (undertak) av planker på 100x300 mm, og tettet oppå, så det blir som et standard tak. På dette bygget har de brukt sitkagran, og i motsetning til en del andre sagbruk som ikke ønsker å skjære sitka, tar Riska sag gjerne imot sitkatømmer. 

 

– Vi mener sitka har et bredt anvendelsespotensiale, og synes det er viktig å også utnytte denne gode og lokale råvaren. Vi må tenke bærekraft og mangfold, sier Sjørestad. 

 

Det eneste de sju karene på Riska sagbruk ikke produserer selv på sagbruket, er takstolene. Det produktet har de heller ingen intensjon om å gi seg i kast med. 

 

– Her samarbeider vi med en etablert lokal leverandør, og er fornøyd med det. Vi må ha en fornuftig spesialisering og arbeidsfordeling lokalt i området, poengterer de. 

 

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

Bildet: Riska sagbruk driver tradisjonell sag- og høvlervirksomhet med sju ansatte. Her ser vi Marek Buida, som har jobbet på sagbruket siden 2003.

 

 

I tillegg til de patenterte lafteelementene er demobygget på Riska sagbruk preget av smarte løsninger som det kreative teamet har utviklet eller tatt med seg og videreutviklet og tilpasset egne produkter. 

 

– Selv om tre-bygg til en viss grad gir litt naturlig lufttilgang, har vi laget en egen luke for ekstra utlufting og sirkulasjon i overgangen mellom vegg til tak, forteller Adam Tessmann. 

 

– Når man øker luftingen her, får vi god sirkulasjon i hele bygget uten at det skaper kald trekk på dyrene som går nede på golvet. Ute over inngangsdøra til bygget har vi anlagt et ekstra møne som går i en spiss en meter ut fra veggen. Dette er for å beskytte inngangspartiet litt ekstra mot vær og vind – et prinsipp jeg har plukket med meg fra Canada, hvor jeg vokste opp før jeg flyttet til Norge, forteller Tessmann. 

 

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

Bildet: Trebygg gir godt innemiljø både for dyr og mennesker. Slik vil et fjøs kunne se ut innvendig - om man fjerner møblene som karene har satt inn i sitt demobygg.

 

 

Noen grundig markedsanalyse har ikke de driftige karene på Riska sag gjort. Selv om de mener produktet deres bør ha et stort potensiale som sauefjøs eller andre driftsbygg, er de usikre på potensialet og hvilket produksjonsvolum de skal satse på.

 

I dag ligger kapasiteten på saga på rundt 15.000 kubikk i året, så dersom det nye produktet tar av, er karene beredt til å gjøre investeringer for å ekspandere i tråd med etterspørselen. 

 

– Vi bør nok investere 5-6 millioner i utstyr rundt saga, slik at vi kan produsere jevnt og stabilt i forhold til sagas kapasitet. Tørka må vi trolig uansett skifte ut, men det gjør vi gjerne om markedet svarer positivt på at vi har et produkt som vil bli etterspurt, sier Rune ettertenksomt.  

 

Artikkelen fortsetter under bildet.

 

Bildet: En 6 mm lang spiss på ytterveggen sikrer at vanndråpene ikke trenger inn i bygget, men blir hengende utenppå til de tørker opp eller slipper.

 

De driftige karene forteller at de ikke helt har bestemt seg for om de vil satse mye og raskt for å bli store, eller om de er mest lykkelige som små, og med en litt roligere utvikling. 

 

– Enten går vi for å selge produktene direkte til sluttbruker eller via lokale byggmestere, eller så må vi forsøke å selge inn elementene til en systemleverandør av fjøssystemer, forklarer Sjørestad.

 

– Vår erfaring så langt er at jo flere ledd det blir mellom oss som produsenter, og de som skal ha for eksempel et sauefjøs, jo flere uavklarte spørsmål og utfordringer oppstår det rundt detaljer og tilpasninger. Når vi ikke har direkte kontakt med kunden vet vi jo aldri helt hva kunden egentlig ønsker seg. Derfor heller vi vel trolig mot en rolig oppbygging og først og fremst en lokal satsing i småskala, sier Sjørestad.

 

Riska sagbruk

 

  • Sagbruket ble startet i 1996 og fikk egen tørke i 1998. Rune Sjørestad overtok driften i 2002.
  • Driver tradisjonell sag- og høvlerivirksomhet med to høvellinjer som produserer det meste av kledninger, terrassebord, listverk og vannbord.
  • Har også en fleksibel produksjon og leverer mye spesialdimensjoner og tilpassede produkter. Denne typen produkter er blant annet vært etterspurt av oljeindustrien og deres underleverandører på Vestlandet. 
  • Var en periode veldig store på villmarksbekledning, men dette produktet har øyensynlig gått litt av moten og utgjør i dag en marginal andel av produksjonen.
  • Har brukt rundt tre år på å utvikle de nye, patentbeskyttede, slepplaftelementer i massivtre av malmfuru – særlig rettet mot sauefjøs og andre driftsbygninger i landbruket. Ser et særlig potensial i forbindelse med kravet om en overgang til løsdriftsfjøs, selv om tidspunktet for dette i skrivende stund er uavklart.

Denne artikkelen er en smakebit fra Magasinet Skog nr. 4 - 2016. Du kan kjøpe artikler, blader og digitalt abonnement på Magasinet Skog, via bladkiosken Buy & Read. Ønsker du et abonnement på bladet, koster det 490,- kroner per år (8 utgaver). Send eventuelt din bestilling på abonnement til post@skog.no



Krever at Stortingets ulvevedtak følges opp

Mellom to og tre tusen hadde i går møtt opp utenfor Stortinget for å demonstrere mot regjeringens håndtering av Stortingets ulvevedtak. Kravet fra skogeiere, bønder, jegere og bygdefolk fra hele landet, er at ulveforliket blir respektert og iverksatt snarest.

Les mer »

Moelvens beste år siden 2007

Moelven tjente NOK 335 millioner på driften i 2016. Det er en forbedring av driftsresultatet på NOK 120 millioner sammenliknet med året før.

Les mer »

Planterekord i skogen

Det plantes stadig mer skog i Norge. I 2016 ble det levert drøyt 35,4 mill. planter fra norske skogplanteskoler. Dette er en økning på 11 % i forhold til 2015, og en økning på over 50 % i forhold til nivået for 10 år siden.

Les mer »

Ny norsk satsing på massivtre

Nordisk Massivtre AS skal benytte kortreist skog i produksjon av byggeelementer i en ny fabrikk for massivtre på Kongsvinger. Hunton Fiber AS og Stangeskovene står bak selskapet i samarbeid med Massiv Holding.

Les mer »

Trefokus trekkes fram av Nordisk Ministerråd

Nordisk Ministerråd mener Trefokus er en viktig endringsaktør i utviklingen av den nordiske bioøkonomien.

Les mer »

– Har juridisk åpning for å felle ulv

– Det er juridisk åpning for å gjennomføre Stortingets rovviltpolitikk, sa advokat Stein Erik Stinessen under et miniseminar om ulv i dag. Han slår fast at det er juridisk belegg for å felle ulvene som rovviltnemndene først åpnet for.

Les mer »